Det kjappe svaret er, for å være vag: Massevis.

 

Men det er selvfølgelig mer å fortelle enn det. For eksempel fikk jeg ikke noen kontrakt ved første kontakt med forlaget. Det begynte med en lang epost full av tanker fra konsulenten og redaktøren. Eposten var i sum positiv, men også med en god del konstruktiv kritikk. Jeg fikk også et møte med redaktøren for å diskutere det.

Så skrev jeg om. Masse.

Jeg må gjenta det: MASSE !

Etter at redaktøren hadde lest på nytt, fikk jeg enda en lang epost med tilbakemeldinger. Pluss kommentarer i selve dokumentet, til spesifikke punkter, kapitler, setninger, ord. Redaktøren hadde brukt mange timer og flere gjennomlesninger.

Igjen skrev jeg om. Masse.

Men ikke like mye som forrige gang.

Så leste redaktøren enda en gang. Enda en lang epost, enda flere kommentarer i selve dokumentet. Hun ble mer og mer positiv. Men det er alltid mer å ta tak i.

Igjen skrev jeg om. Masse.

Men ikke like mye som forrige gang.

Når jeg sendte inn igjen, var det gått et halvt år fra første møte med redaktør. En måned senere fikk jeg dette fra redaktøren:

      Gratulerer, herved er VEGA antatt for utgivelse.

Og jeg svarte:

      Woohooooooo!!!!!

      Men først skal jeg hoppe litt rundt i stua og danse og rope og sånn. 

Det jeg skulle gjør etter jeg hadde hoppet rundt en god stund, var å gå gjennom enda en lang epost med tilbakemeldinger pluss kommentarer rett i manus. Enda en runde.

Så jeg skrev om og redigerte. Igjen.

Samtidig begynte forlaget å jobbe med omslag. De spurte meg om tanker både før og underveis. Det var veldig spennende. Baksidetekst skrev jeg et forslag til og det ble diskutert. Utdrag til omslaget ble foreslått av redaktør. Tittel og undertittel ble diskutert. Fotograf tok portrettbilder av meg.

Redaktøren kom med enda en lang epost og med kommentarer i epost.

Så jeg skrev om og redigerte. Igjen.

Men ikke like mye som forrige gang.  

Manuset ble sendt til språkvask. Det var omfattende! Jeg jobbet på spreng for å komme gjennom alt.

Etter en tur innom redaktøren, ble det sendt til ombrekking og korrektur. Plutselig lå manuset som en bok på nettsidene til bokhandlere. Det var gøy.

Jeg leste gjennom for absolutt siste gang.

Og snart et år etter jeg fikk første lange eposten fra redaktøren ble boka sendt til trykking.

​

Enda flere spørsmål kommer: 

Som for eksempel et hint til hvordan jeg ser ut når jeg sitter og skriver foran pcen. 

Eller om jeg putter folk jeg kjenner i boken min. 

​

Stay tuned...